Dag: 10. august 2014

Jeg skal prøve å forklare hvordan det er å ikke kunne snakke.

Først og fremst er det frustrerende. Og jeg blir asosial (kan jo ikke bare gå til naboen å ta en kaffe, eller «hei» på butikken. Jeg blir isolert og utvikler sosial angst. På avstand (på fb) kan jeg være morsom og ha det gøy, og det er oppriktig ment.

Å ikke kunne snakke er som å være i fengsel med gitter foran bare med hendene stikkende ut og ha munnbind. Det er et enormt svart tomrom.
Som å miste en man er glad i.

Jeg snakker jo litt nå, men stemmen vil likevel ikke alltid frem. Da blir det misforståelser som igjen fører til at kroppen stivner og jeg blir sint.

Mimikken blir deretter, og ser ut som om jeg er sur, men når jeg ikke snakker, blir de musklene også slappe, dessuten har jeg lite å smile av. De gangene jeg føler meg «sett» og forstått, og humor kommer frem, ler jeg så at jeg nesten mister pusten. Etter en slik økt, kommer pratingen mye bedre fram. Så man kan si at magemusklene må «varmes» opp først.

Jeg ser for meg «skrik» av Munch, åpen munn og ingen lyd. Ren tortur. Alle kan jo gjøre hva de vil med meg, for jeg kan jo ikke snakke.

Det føles nedverdigende, ikke noe tess, ikke klok, ikke som menneske lenger, mer som et problem og utskudd. Nå vil dere si at det er opp til meg hva jeg føler. Og ja, det er det jo. Derfor gjør jeg alt i min makt å holde på drømmen om å en gang bli frisk nok. Akseptere der jeg er nå, og se hva morgendagen bringer.

🙂

Som sagt tidligere, ble jeg fratatt kommunal fysio for 3 år siden. Jeg visste det var mer å hente opp i meg, så for 1.5 år siden måtte jeg se meg nødt til å finne en privat fysioterapeut som kom hjem.

Som en bønn ble hørt ble det tilfeldig tipset om en som ville komme hjem til folk å være fysio. Jeg skrev til ham og den 2.1.13 begynte han her ca 3 g i uka, og gikk ned til 2. Jeg måtte tross alt betale selv for denne Opptrening, men det er verdt det!

vi ser stadig utvikling og jeg står med hjelp av han nå, bøyer meg ned fra side til side og fremover og tar i gul eller tar opp flaske og reiser meg opp igjen. Han sikrer så jeg ikke går i gulvet. Satt på ball og øvde på balanse. Venstre arm blir tøyd og bøye og fingre utstrekt, og jeg beveger fingre da.

Så alt er mulig!

Takk til ham.

beina løfter jeg selv nå. Blitt sterkere i lår. Og kan bøye tærne mye mer. Så det hjelper med verdagslige ting å utføre selv å. Det må til.

hi ho

Pleierne har fått i oppdrag å åpne hånd hver dag og løfter venstre arm opp i 180 grader og jeg skur ned igjen med motstand, ca 10 ganger. Jeg får noe vondt i skuldra av det, men har blitt sterkere av det og mye mykere i fingre. Pleierne er ikke fysioterapeuter så jeg tar det som regel med fatning. Sånn er nå det kommunale system. Ingen fysio å få, man må nok betale for å få litt action!!