Jeg har elleve ting i hodet.

«Det har toppet seg», sier man. «Det er fullt». «Det renner over».

Hva er dette? Jeg undres litt på det. Er det tankekaos eller følelseskaos?
Er det PMS eller helt normalt?

Jeg har sikkert tjue forskjellige tanker på en gang og det går rundt.
Hvor mange følelser har jeg? Jeg har lært at vi har fem grunnleggende følelser. Det er sinne, frykt, misunnelse, sorg, kjærlighet.

Å klare å plassere hver tanke i en «bolk» er umulig. For meg er sinne mest fremtredende.
Jeg er sint på hvorfor jeg ikke kan gå. Jeg blir sint på hvorfor jeg ikke kan snakke.

Hvem gir jeg skylda?

Det er jo ingen som har skyld!

Men det går «utover» andre.

Jeg må da akseptere at det er sånt som skjer og man er «uheldig». Man hadde bare ikke trodd det ville skje meg. Man er jo nokså «koko», å ikke se livets realiteter. DET ER JO LIVET.

Lev i NUET, prøv så godt det lar seg gjøre. Carpe Diem. Skriv det på en stor plakat og heng den opp rett foran nesa ved senga eller på badet!!! CARPE DIEM!!!!!

Legg det bak deg, det vonde, når du har bearbeidet det, å gå videre, LEV.

Jeg håper vi overlever.