Å få et locked-in syndrom er individuelt. Alder, om man var trent osv.

jeg var forholdsvis ung (43) og rimelig trent. Hjernen

 

er delt i to og jeg ble først helt totalt lam. Så begynte rehab og høyre side satt i fokus. Det ble ikke gjort noe med venstre. Nå kan jeg både løfte høyre bein og har gjenfunnet signaler til venstre arm. Man må trene og trene. Noe av talen er også tilbake, men har slapt ganeseil, så vansker med S,R,K, T, osv, altså konsonanter.

 

jeg har dessverre ikke logoped nå, men håper jeg får, og tar fatt på nye øvelser nå, som passer til hvor langt jeg har kommet. Stemmen henger sammen med min Dagsform og det som skjer rundt meg. Det må balanseres.

 

alt innvendig ble også lammet. Mage, fordøyelsessystemet, rygg, og det mentale, selv om alt er kognitivt supert. Det medfører mediciner for fordøyelsessystemet , for total inkonsistens, det mentale, spasmer, blodfortynnende og for spasmer og smerter.

 

som kjent er alle slagpasienter veldig emosjonelle. Også jeg. Kontrollen på om man ler eller gråter er helt normalt. Jeg kan le midt i en begravelse. Jeg er heldigvis blitt mye bedre på disse områder nå. Verst i begynnelsen.

 

humørsvigninger er også helt normalt etter slag. Det kan endres på timen for meg. Likevel babler de om at jeg MÅ ta meg sammen, jeg må tross alt ha hjelp!

 

mange blir nok isolert fra omverdenen fordi ingen orker å være isammen med en med store humørsvigninger. Venner forsvinner og som meg, har jeg ingen familie som støtter opp. Man kan utvikle angst, angst for å gå ut, ensomhetsfølelse og tanken på å gjøre det slutt på all lidelse. Humoren har nok reddet meg, men har kjent og kjenner på disse tingene. Det er helt naturlig at dette er et stort traume med store endringer i livet.

 

Man kan se godt ut, men inni er alt et kaos. Bivirkninger av mediciner pluss svimlende hode er ikke akkurat gøy. Den som vil kan prøve,

 

ellers er humør på topp, ser fremgang, og er ukuelig på å nå mitt mål: å bli frisk! Det kan ta 5 år til eller 15. Alt er mulig og man må ikke sette seg til og vente. Gjør noe selv for at du skal få det litt bedre, dag for dag.

 

er nok inne selv i en depressiv periode nå. Det kan ha sammenheng med skifte fra sommer til høst. Jeg håper på det.

hiv å hoi

anne