Å legge noe bak seg

Jeg har aldri forstått det med «å legge ting bak seg, og gå videre «. Jeg har drevet å dyttet på disse tingene og haugen av stein har blitt større og større foran meg.

Det er tungt å dytte, samtidig spinner man i grusen. Man blir sterk, men ikke «riktig»sterk», heller utmattet og lyst til å gi opp.

Her om dagen fikk jeg beskjed om å legge noe spesifikt bak meg.

Jeg oppdaget at «alt» har jeg dyttet foran meg. Alt fra barndom, forhold som tok slutt, sykdom osv.

Å gå å slite med dette, kommer jeg ingen vei med. Jeg bare «spinner» rundt min egen akse.

Nå fikk jeg dette bildet av hva som skjer, og det lærte meg at jeg må legge tingene bak meg å gå videre mot positivt lys.

Jeg kan ikke tenke på «det som var før», hele tiden. Slik det har vært, har hjulpet meg til å få innsikt og erfaring.

Jeg kaster disse steinene bakover å går videre tomhendt og lett og ser hva som skjer, når jeg engang blir rammet igjen på ulikt vis. Da kan det være til hjelp.

Så hvis dere ser små steinhauger rundt forbi, er det bare jeg som har gått der å «kastet» de fra meg litt etter litt. Det er rester av opplevd liv.